Isan er paddeflatt. Dermed blir det en evig kamp om å ha høyest grunn. Når naboen kjøper jord og fyller opp blir du plutselig laveste punkt, og tilbringer monsuntiden i en innsjø av møkkete regnvann.

 

Det har vært regnfullt i det siste. Monsunen har feid inn over Isan og sluppet ned store mengder vann, nøyaktig som alle bønder har ønsket. Men med hvert eneste skybrudd har vennskap blitt satt på prøve.

 

I eldre tider ble hus i Thailand bygget på pæler. Da slapp man problemer med ting som oversvømmelser og innpåslitne slanger. 

 

Nå bygges moderne hus plant med grunnen det står på, kanskje løftet litt med en liten mur.  Andre har oppdaget at pælene på de gamle husene har kunnet danne ytterkantene for nye vegger. Gulv har blitt sementert og en ny etasje i huset har blitt skapt på bakkenivå, Man har da kunnet skryte av større boflate og flere rom. Slik ble også hovedhuset vårt nede i soien mye større.

 

Men så en dag var det billig jord til salgs i landsbyen – kun noen få baht pr billass. Svigermor syntes prisen var veldig god, så god at hun fikk tømt ti lass oppover veien... som nettopp hadde fått et lag med små pukkstein.

 

Derved var veien verre enn noen gang. Et lite regnskyll var nok til at seig, feit leire ble sittende fast i fottøyet i kilovis. Og så hadde hun selvsagt glemt at når det regnet rant regnvannet nedover veien. Nede i veien tok vannet nå snarveien inn i hovedhuset. Dette var ikke bra, her hadde man et problem som måtte løses. Løsningen ble å fylle sand og stein inn i huset og støpe nytt gulv 25 centimeter over det gamle.

 

Ikke før var sementen tørr så bestemte Amphur seg for at veien vår skulle få betongdekke, og det skulle være drenering. Fantastisk. Hadde gamlefolket visst det, hadde de sluppet å heve gulvet. Vel, alt kunne vært unngått hvis svigermor hadde latt være å kjøpe de ti lassene med billig jord, men men, gjort var gjort.

 

Like etter at den nye, flotte betongveien var et faktum gikk det nyss om billig jord igjen. Denne gangen var den yngste broren som slo til. Huset hans ligger praktisk talt i en innsjø når det regner, siden naboene alle sammen har hevet sin grunn. Heldigvis var huset bygget på grunnmur med tanke på flom.

 

Men gleden over å ha hus midt i en innsjø var ikke stor. Ikke nok med det, men når vannet ikke slapp ut andre steder, fant det veien ned i den enkle septikløsningen bestående av tre betongtanker. Og med regn og bløtt jordsmonn kunne ingen tankbil komme inn for å tømme. Derved ble det godt gjødslet.

 

Lenger nede i landsbyen skal det bygges et nytt staselig faranghus. Det ble først bygget en høy mur. Så ble det oppdaget at det måtte fylles på med jord, for vannet fra hovedveien rant inn på eiendommen når det regnet – og muren gjorde at der ble det værende. Så ble gjort, og nå renner det store elver ut av eiendommen når det regner kraftig. Det blir mye vann når eiendommen er på over en rai, og etter hvert har det havnet utallige kubikk med jord i bekken som fører vannet bort fra landsbyen.

 

Stedets lokale butikk måtte også heve huset, da det ble bygget nye billige arbeiderboliger tvers over veien. Ingen av de ansvarlige byggherrer tenkte på drenering. Derved flommet vannet inn i butikken. Nå har de hevet gulvet med en god fot og håper det holder i fremtiden. Problemet er bare at det er flere byggeprosjekter i området. Og mer land vil fylles opp uten at noen bryr seg med tanke på hvor vannet skal ta veien. Her tenker man i første omgang på seg selv.

 

Vann er viktig. Karmaen bestemmer om det kommer mye eller lite, om risen tørker, drukner eller blir bra, eller om vannet til naboen renner inn på ditt land. Kommer vannet til naboen er det hans oppgave å få det videre til en annen nabo, om han han da ikke trives med å vasse til knes i skittent vann i den lange regntiden som dukker opp  hvert år.

 

Selvsagt er det irritasjon over tankeløse naboer. Men ikke mer enn at en holder kjeft, for neste gang er det en selv som er irritasjonsmomentet. Slik har det blitt en kamp, hvor det gjelder å ha høyest mulig grunn. Fyller naboen på med jord, er det bare å bestille noen lastebillass.

 

I noen tilfeller har problemet latt seg løse ved å heve hele huset. Det kan være mulig med de enkle firkantede tradisjonelle husene, men vanskelig med større, moderne hus. Det har en lei tendens til å komme sprekker i både gulv og vegger.

 

Nede i hovedhuset var det glede da Amphur laget vei med dreneringskanal. Men nå når denne er fylt igjen med jord og annen skit, har en valget mellom å grave jorda ut, eller vente på at Amphur kommer og gjør jobben. Problemet er bare at jorda renner tilbake straks det regner, så da er det bedre å la Amphur gjøre dette. Sønnen, som eier jorda som nå forårsaker problemer, har ingen spade, vil heller ikke låne en spade, og er sjelden edru nok til å grave.

 

Da venter vi bare på at naboene tvers over veien skal heve grunn på sin eiendom. Da må betonggulvet i huset til svigermor heves igjen, med støtte fra farangpenger, selvsagt.

 

Observatøren

-------------

I spalten Livet i Thailand finner du rapporter om hvordan det er å bo i Thailand. Eventuelle spissformuleringer og generaliseringer er skrevet i beste mening. Spaltens nåværende forfatter skriver under pseudonym, siden historiene er hentet fra hans omgangskrets i Isan.

(© Thailands Tidende. Utgave 7/2017 – 1. juli 2017)