Foreldre og lærere i Norge risikerer straff hvis de slår barna. Thaier i Norge har en helt annen bakgrunn, og ble ofte offer for fysisk avstraffelse på skolen, slik vårt intervjuobjekt Malee ble. Her diskuterer vi fysisk avstraffelse, religion og andre ting i en multikulturell familie.

 

Våre intervjuobjekter fra Vestfold har bakgrunn fra Thailand, Kambodsja, Colombia og Norge. Malee (36) er født i Kambodsja og har vokst opp i Thailand. Petter (38) er født i Colombia men har vokst opp med adoptivforeldre i Norge. Grunnet Petters arbeid har vi benyttet fiktive navn i denne artikkelen.

 

Malee opplevde flere ganger å bli slått over fingrene med en linjal på skolen i Thailand, men hun er ingen advokat for den slags avstraffelse:

– Vi møtte tidlig på skolen og måtte stå i sola og synge mens de heiste det thailandske flagget. Jeg likte ikke det og kom ofte sent. Hvis læreren oppdaget det måtte jeg strekke frem hendene og han slo meg over fingrene med linjal.

 

Malee opplevde en gang at hun fikk ris hjemme. Det husker hun til gjengjeld som om det skulle vært i går. Hun var tolv år gammel.

– Vi hadde en seremoni hjemme med fem munker. Det manglet dessert. Mamma ga meg penger og sendte meg ut for å handle. Det var første gangen jeg gikk alene på butikken. På veien møtte jeg noen ungdommer som gamblet. De kastet mynter i et hull i veien. Jeg ble overtalt til å spille og tapte alle pengene. Da jeg kom hjem hadde munkene reist og jeg hadde ingen dessert. Foreldrene mine ble veldig sinte og faren min ga meg ris, forteller Malee, og griner på nesen mer enn tjue år etterpå.     

 

Malee forteller at barneoppdragelsen i Kambodsja er hakket strengere enn i Thailand. Det at moren kom fra Kambodsja gjorde at denne kulturen fulgte henne også under oppveksten i Thailand. 

– Jeg måtte være hjemme etter mørkets frembrudd, fra klokka seks på kvelden. Det varte til langt opp i tenårene.  

 

Petter på sin side opplevde aldri fysisk avstraffelse på skolen, eller hjemme. 

– Faren min var lektor. Han var streng med grensesetting og leksearbeidet. Jeg måtte sette meg ned og gjøre leksene straks jeg kom hjem.

 

Når to kulturer møtes i ekteskap kan det skape ekstra utfordringer. Får de barn kan det bli spørsmål om hvordan oppdragelsen skal funderes. Språk, religion, mat og andre forskjeller kan være kilde til problemer. 

– Jeg bodde i Phnom Penh til jeg var fem år gammel, så flyktet vi til Thailand på grunn av uroligheter i Kambodsja. 18 år gammel  besøkte jeg en tante som bor i Norge og møtte ektemannen min her, forteller Malee, som således har opplevde barneoppdragelse i tre forskjellige kulturer i oppveksten. 

Sammen har de to barn, en gutt på tolv år og Maya på fire år. 

 

Religion er en av snublesteinene i et flerkulturelt ekteskap. Hvilken føringer skal de legge for barna? Hvilken religion skal gjelde, hans eller hennes?

– Jeg vokste opp i et kristelig hjem, og er medlem av statskirken, men det er sjelden vi er i kirken utenom julehøytidene, forteller Petter. 

 

SAMHOLD: - Religion er en av snublesteinene i et flerkulturelt ekteskap, innrømmer familien. (Foto: Håvard Solerød)

 

Malee går i tempel i Norge ved thailandske høytider. Barna er med både i kirke og tempel. 

– Det er ingen tvang. Barna får selv velge religion når de er modne for det om de skulle ønske det.

 

Petter ser også at religionene har noe til felles. At de gode tingene i buddhismen og kristendommen er med å bygge bro mellom kulturene. 

 

Forskjellene til tross mener de to at de har mer til felles enn mange andre, også norske ektepar imellom, når det gjelder forholdene de hadde hjemme under oppveksten, uavhengig av landet de bodde i. 

– Faren min er sjef i det militære, og faren til mannen min er lektor. Respekt for hverandre var veldig viktig i begge familiene våre under oppveksten, sier Malee. 

 

Petter nikker bekreftende. 

– Sånn sett var ikke oppdragelsen vår så forskjellig. Vi måtte vise respekt for foreldrene våre. Dersom vi ikke gjorde som de sa fikk vi problemer. 

 

Malee tok videregående skole i Norge og har utdannet seg til hjelpepleier. I disse dager tar hun etterutdanning for å kunne være hjelpepleier innen psykiatrien. Hun snakker flytende norsk. I hjemmet har de endt opp med at de prater norsk sammen.

– Jeg snakket noe thai med eldstegutten før, men han ble lei av det. Nå har vi ett felles språk hjemme.

 

Malee sier at noen som har bodd lenge i Norge kan ha en tendens til å glemme røttene sine. 

– Mange som flytter fra Thailand til Norge forandrer seg. I Thailand er folk høflige og imøtekommende. I Norge er det mange thaier som ikke sier hei engang. Jeg kjenner dem ikke igjen. Kulturen er borte. Noen kan kjefte på barna foran andre, og det er ikke bra.

  

Petter har lagt merke til at venninnene til kona ofte samhandler lite med nordmenn som er tilstede, mens kona prater med folk uansett om de er fra Norge eller Thailand.

– Det at hun har etterutdannet seg i Norge tror jeg er veldig viktig for at hun er blitt integrert i det norske samfunnet. 

 

Petter kjente ikke til thailandsk kultur før han møtte Malee. 

– Jeg hadde vært i Thailand en gang og besøkte familien til kona. De tok imot oss på beste måte. En veldig gjestfritt og vennlig kultur. 

 

Petter har sine biologiske foreldre i Colombia. Hans adoptivforeldre i Norge har alltid vært åpen for at de skulle reise til Colombia for at han skulle bli kjent med sine røtter der. 

– Jeg har ikke vært så interessert i det. Det er i Norge jeg har vokst opp, og jeg føler meg norsk. Jeg reiste til Colombia en gang med foreldrene mine. Det var interessant, men jeg følte ikke behov for å bli nærmere knyttet til landet. Foreløpig har det blitt med den ene gangen, sier Petter. 

 

Med røtter i fem forskjellige land holder de samlet front på hjemmebane. 

– Vi har felles mål. Vi vil holde sammen og respektere hverandres meninger. 

(© Thailands Tidende 8. mars 2019)